fredag 9. november 2018

Fra EFIV-arkivet: Jakten på Rune Skarsfjord

Mye mas om Sportsklubbens forhold til media for tiden, derfor gir vi vår kjære leserskare et gjensyn med denne perlen av en tekst fra EFIVs aller første nummer, publisert april 2012. God lesing, godtfolk!

Jakten på Rune Skarsfjord

Veien blir til mens man venter på Gorm Natlandsmyr


Jeg burde egentlig forstått det fra den første mailen. At å få tak i Rune Skarsfjord ikke kom til å bli lett.

«Hei! Lurte på om det er muligheter for et lite intervju med Rune Skarsfjord denne uka i forbindelse med seriestart snart? Det hadde vært helt fantastisk.»

«Med hvem da?
Vennlig hilsen/Regards
Gorm Natlandsmyr
Mediesjef/Head of Media and Communications
Sportsklubben Brann www.brann.no»

Ehm, med Rune Skarsfjord, ja. Jeg forklarer igjen at jeg vil intervjue Rune Skarsfjord til et slags nytt blad. Ganske skikkelige greier altså, prøver jeg å forklare. Skuffelsen er stor da det kommer fram at Gorm ikke hadde tenkt å gi ved dørene.

«Du kan gå ned på en av treningene denne uken og spørre om han har noen minutter, men normalt sett er det kun de profesjonelle mediene som slipper til. Blir masse mas om alle skolelever og lignende skal fly rundt og intervjue, og vi får masse spørsmål og sånt hver uke. Derfor kan vi ikke garantere at dette lar seg løse.»

Dette skal jeg da klare? Bryte meg gjennom disse hordene med ungdommer som vil ha tak i Rune og gjør livet til Gorm skikkelig surt. Men vil han fortelle meg når treningen er? Overraskende nok ja. Søndag på Nymark 11.30.                                                                                                                                              Lørdagskvelden før treningen sitter jeg hjemme for å unngå å våkne opp som et spritskjelvende aspeløv dagen etter. Dessuten gjør Skarsfjord meg faktisk litt mo i knærne fordi han 1. liker nachspiel 2. går med joggedress, ikke dress og 3. liker The Smiths. Tre vesentlige egenskaper.
(Trekker vesentlig ned: liker (tidlig)U2)
           
Etter at Gorm kalte meg ungdom, løp jeg rett på Facebook og tystet. Ikke lenge etter hadde BT-Ole et ønske om å lage sak av at medie-Gorm var så kritisk til unge og sur i trynet på mail. Jeg takket nei for nå hadde jo Gorm funnet en trening jeg kunne komme på. Jeg hadde fortsatt troen. Og kanskje skulle jeg finne Skarsfjord.

Søndag formiddag. Varegg Cup på Nymark og jeg er tidlig ute, sjekker tilbudene i kiosken og ser på unger som løper i klynge. Venter på Rune, venter på Gorm og venter på Brann. Jeg venter i tretti minutter.
Jeg finner de ikke, men finner denne:



Jeg sender sms til Gorm, jeg sender to og jeg ringer. Etter å ha hengt ved siden kondomet i 75 minutter går jeg til bybanen. Jeg dobbelsjekker avtalen. 1. 2. 3. ganger. Nymark halv tolv.             Jeg lærer hvordan det er å lete etter Rune Skarfjord for første gang. Og at en avtale på Nymark ofte kan bety noe helt annet, da gjelder det å henge med i svingene. Selv om ingen har fortalt deg om disse svingene.

Etter en time svarer medie-Gorm:
«Det var Nymark etter planen, ja. Om de kommer til nøyaktig tid er vanskelig å vite. Og noen ganger er restitusjonen inne i gymsal. Da må man vente utenfor til spilleren er på vei hjem. De journalistene som er hos oss jevnlig kjenner rutinene, men jeg forstår at det kan være frustrerende om man er ny i gamet. Gorm»

Jeg tenker at det kan være viktig med hemmelige rutiner, for å riste av seg all ungdommen som pleier å reke rundt her. Likevel begynner jeg å ta det personlig og lager ondskapsfulle planer i hodet mitt og vurderer å ringe opp til BT-Ole for å klage på medie-Gorm. I stedet sender jeg en ny sms til G-man.

«Hei, ok. Venta til kvart på ett. Siden ingen kom så gikk jeg. Hadde vært fint om jeg visste om rutinene da. Kunne vi laget en slags avtale en av dagene til uka? Noen andre treninger jeg kan stikke innom? Hilsen c»

«De trente nok i gymsal. Vi får neste ukes trening i morgen»

«Hei! Kommer på treninga på fredag, fint om du gir lyd om hvor de befinner seg:) ha en fin dag du! Hilsen c»

Ingen svar. Det blir fredag og jeg sykler igjen opp på Nymark. Det er sol på Nymark, men Gorm glimter til med sitt fravær. Jeg venter i tjue minutter.
Jeg sender melding.

«Hallais! Finnes det noen lure rutiner jeg burde kunne i dag? Hilsen c»

Mens jeg venter på svar går jeg bort til kondomet som fortsatt ligger der og griller i vårsola, denne gangen mer sammenkrøket enn uken før



«Trener inne på Stadion. Kan åpne hvis du er her.»

Ehm, ja gjerne du.

Det føles nesten uvirkelig der jeg tråkker over benene til pigglugger fra tv2 med nykjøpte ferdigslitte olabukser. De snakker om ferie i Thailand. Bruun ligger utover setet sitt, griller og gliser og kisen fra BA utbryter fornøyd; «ja, i dag er det jammen godt å være sportsjournalist du!».

Tredje tur på Stadion har gitt resultater og jeg knipser raskt et bilde av Skarsfjord med ryggen til i tilfelle det er alt jeg får. 



Etter en treningsøkt i solen (Skarsfjord banner mye) kommer han bort til meg og jeg kommer voldsomt brått på at jeg har glemt å forberede noe særlig med spørsmål til han. Jeg merker plutselig at jeg nesten ikke hadde regnet med å treffe han i det hele tatt. Dette handlet jo egentlig om å slå sure Gorm Natlandsmyr på et tidspunkt.

Nå gjelder det å tenke fort.

Hei. Sier jeg og tar ut labben.

Hei, Rune. Hyggelig.

Ja, du. Hvor klar er du på en skala fra 1-10?

Nå er alle klar, men sesongen avgjøres ikke av sesongåpninga. Men det er første kampen og det sitrer OVERALT.

Ok. Så. Hvem er det som bestemmer frisparkene når det er i skuddposisjon? Er det noen som tør å si nei om Austin vil?

Patrik har prøvd noen ganger, men det har endt med stygge slagsmål. Så jeg er litt usikker sjøl på hierarkiet akkurat der. Vi får finne det ut før søndag om det blir noen frispark.

(Moderat latter fra Rune+høy latter fra skribenten på lydopptaket)

Har Birkir trent mye på innlegg siden sist eller?

Han har blitt bedre på alt, jobber jevnt og trutt og har veldig gode holdninger. Bedre på absolutt alt, steg for steg, måne for måne. Derfor er han så god han er per i dag.

(Høy latter fra skribenten på lydopptaket.)

Ehm, hvem er den morsomste du veit om?

Ehm, vanskelig spørsmål.
Ehm.
Jeg ler veldig godt når Kim sier tjuesju når vi spiller firkant. Han sier 27 på en veldig bra måte. Det er forøvrig hans favorittuttrykk på norsk. Det synes jeg er morsomt.

(Høy latter fra Rune+høyere latter fra skribenten på lydopptaket.)

Favorittmat?

En indisk kyllingrett.

Favorittfarge?

Grønn.

Det er en fin farge. Sweet. Lykke til.

Takk!

Idet Rune og jeg tar hverandre i hånden igjen og han forsvinner fra meg slår det meg at Gorm jo hadde rett. Det blir jo bare tull om alle skal fly rundt her og intervjue.


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar